Om verktøykassen



Kartlegging Trening og fysisk aktivitet Pasientopplæring Evaluering

Evaluering

Det er vesentlig å evaluere effekten både for enkeltindivider og for hele lungerehabiliteringstilbudet.

Begge deler henger sammen.




Evaluering av effekten av lungerehabiliteringsprogrammer kan være basert på:

Teksten nedenfor og inspirasjonen til hele denne verktøykassen er til dels hentet fra den australske nettsiden Pulmonary Rehabilitation Toolkit fra Lung Foundation Australia.

Evaluering av effektiviteten av et rehabiliteringsprogram for lungesyke er basert på vurdering av pasientenes helsetilstand og livskvalitet før og etter programmet. Overgår den forventet spontan forbedring? Ideelt sett vil langsiktige vurderinger (for eksempel 12 måneder etter programgjennomføring) også bli gjennomført for å bidra til å fastslå langsiktig effektivitet av lungerehabiliteringsprogrammer og å gi langsiktige oppfølgingsdata.

Tilgangen på ressurser kan begrense behandlingsstedet fra å gjennomføre langsiktige vurderinger. Omfanget av evaluering vil avhenge av tilgjengeligheten av lokale ressurser. Evalueringen bør gjenspeile innholdet i hvert steds rehabiliteringsprogram for lungepasienter.

Det er en sammenheng mellom det å evaluere enkeltpasienters utbytte og å evaluere programmet i helhet.

Antall pasienter som oppnår MCID (se forklaring nedenfor) og andre terskelverdier på måleverktøy, antall pasienter som oppnår sine egne mål, er eksempel på enkeltindividers data som kan være med å måle kvalitet.

I tillegg kan bemanningsfaktor, mengde terapitimer, oppholdslengde, fravær av uønskede hendelser og andre faktorer trekkes inn i vurderingen.

Fravær av uønskede hendelser: eksempler er re-innleggelse på sykehus, tilstandsforverring, fallulykker, liggesår og medikamentfeil.

Hvordan evaluere enkeltpasienters utbytte og effekt

Hvilken effekt har programmet hatt på viktige indikatorer?

Som et minimum bør evalueringene på slutten av et lungerehabiliteringsløp omfatte:

Måling av treningskapasitet:

- Gjenta den samme treningsprøven som brukes til å vurdere pasientens treningsevne før programmet (f.eks. 6 minutters gange test [6MWT] eller Incremental shuttle-walk test [ISWT]).

- Dyspnoe score og oksygenmetning SpO2% skal registreres før og på slutten av 6MWT eller ISWT.

Måling av helse-relatert livskvalitet

- Gjenta det samme spørreskjemaet for livskvalitet som brukes til å vurdere pasientens livskvalitet før programmet (for eksempel St George's Respiratory Questionnaire eller Chronic Respiratory Disease Questionnaire spørreskjemaet for kronisk respiratorisk sykdom). Eventuelt andre selrapporterte / PROM skjema (PROM = Patient Reported Outcome Measure).

Er forbedringen tilstrekkelig til å gi en opplevd effekt? Dersom egenskapene til måleverktøyet er studert og publisert vil det være mulig å finne MCID – Minimal Clinically important Difference for denne pasientgruppen. Målbar fremgang bør da overskride MCID for flertallet av pasientene. MCID (Minimally Clinical important difference) er hentet fra valideringsartikler og setter en terskel for hvor stor framgang ett bestemt måleskjema bør vise før det kan anses som betydningsfull framgang.

Les mer om konkrete kartleggingsverktøy her (Kartlegging)

Hva syntes min pasient om programmet?

Å gi pasientene muligheten til å gi tilbakemelding om programmet er et nyttig mål for kvalitetskontroll. Pasient tilbakemelding gjør det også mulig for koordinatorer å vurdere komponentene i lungerehabilitering som pasientene finner mest nyttige. Slike spørreskjema kalles PREM (Patient Reported Experience Measures) – pasienttilfredshetsundersøkelse.

Følgende punkter bør vurderes når du spør pasienter om tilbakemelding:



Mangler på denne siden: konkrete norske eksempler



Verktøykasse for lungerehabilitering